Selv om de første kristne hadde mange kvaliteter som dagens kristne bør etterstrebe, er det sant at de var uten en samlet Bibel. Men det spørs om ikke de i større grad etterlevde Skriftens Ånd enn det Christoffersen gjør, i sitt svarinnlegg til Bygstad i papirutgaven av VL 22.juni 2021. Det er ikke slik at loven bare hører til GT og NT bare inneholder evangeliet. GT inneholder også løfter om troen og NT inneholder ord som sier at Jesus ikke kom for å oppheve loven, og formaninger om disippellivet for den kristne. Å være kristen innebærer et levende fellesskap med Gud og Kristus, og dette fellesskapet med Kristus, gjennom liv og død, er det som som skal styre oss i et nytt liv. Luther som Christoffersen påberoper seg, var opptatt av at lov og evangelium fulgte hverandre gjennom Skriften og skriver: -Når fristeren har brakt det dit hen at man tviler på om det er Guds ord, så er spillet vunnet. Christoffersen får det også til å virke som at det er uten betydning at kirken er bygd på apostlenes grunnvoll og at Skriften skal være øverste norm for kirkens liv og dens forkynnelse.

Vidkun Quisling ga soknepresten sparken, kastet ham ut av prestegården og Fyresdal – og ruinerte mannen økonomisk.

Utgangspunktet for diskusjonen om 1.Kor 6,9, var at Tor Bruheim stilte spørsmålet om Bibelen må skrives om for å få plass til likekjønnet samliv. Jeg henviste til to andre Bibeloversettelser, samt forelesningsserien som Niclas Öjebrandt har laget angående likekjønnet samliv. I diskusjonen som fulgte, har det blitt enighet om at oversettelser har blitt forandret. Spørsmålet blir da hvilken kvalitet det er på oversettelsen.

Det er ikke alltid verken synspunkter eller debatter tjener på å bli tværet ut. Empiri viser vel at oftest i debatter blir det synet den enkelte hadde på forhånd, kåret til vinner. Om transpersoner ikke møter alle kjennetegn på gnostisisme, så møter de hovedkravet, om at ånd trumfer materie, at oppfatningen om virkeligheten trumfer den samme virkeligheten. Likesom gresk filosofi og New-Age blir 'ny lære' i forhold til den judeisk/kristne, innebærer den skeive teologien nytt ståsted, i forhold til Bibelen. Et eks. på det kan være at: "vi kan ikke bruke Rom 1,26-27 til å avvise likekjønnet samliv, fordi det som står der handler om noe annet." Om jeg forsøker se det fra et skeivt utgangspunkt, der seksualitet er noe flytende, i form av en sosial konstruksjon og subjektive oppfatninger hos dem det gjelder, så burde det prinsipielt ikke være umulig at det kunne skje en endring i denne oppfatningen. Noen mener at det er umulig å finne objektive svar ut fra Bibelen, og problematiserer dette. Det er jeg uenig i, og henviser til tidlige kilder for NT.

Kan en bruke Bibelen for å gi definitieve svar, eller er Bibelen bruksområde å formidle budskapet og ånden til å vise oss veien som et levende ord?

Jeg skal ta opp spørsmålene som Asbjørn E. Lund stiller meg, som er mest relevante for Bibeloversettelser. Høsten 2019 ble det på The Reformation Project's Reconcile and Reform conference , lagt frem materiale som viser at amerikanske Bibler har blitt feil oversatt i flere tiår. Diskusjonen om homofilt samliv, bør basere seg på en mest mulig korrekt oversettelse. Legges Luther sin oversettelse til grunn, så kan man ikke avvise homofilt samliv ut ifra 1.Kor 6,9. Ordlyden i norske, svenske og amerikanske oversettelser er alle av nyere dato. Hvilke holdepunkter har man for endringen? Her går jeg nærmere inn på problemet.

Jørn Maurstad hevdet i sitt forrige innlegg at at "Det som trengs å er å få en riktigere oversettelse av Bibelvers inn i Bibelen igjen. Motpørsmålet jeg stiller, er hvilke av oversettelsene som best samsvarer med grunnteksten. Dessuten spiller selvsagt ens forståelse av forholdene Paulus levde under inn som en viktig faktor. For meg virker det lite sannferdig at "samkönad kärlek" ikke er "luststyrt", slik The Reformation Project, som Maurstad henviser til, hevder. At den samkjønnede kjærlighet som skeiv ideologi vil sette i høysetet, ikke er lyststyrt, mener jeg faller på egen urimelighet. Uansett hva den måtte være, fremstår den som en alternativ konkurrent for kjærligheten til Gud, og å holde hans bud, som det mennesket er kalt til å gjøre (Matt 22,37; 1Joh 1,3ff) . Guds kjærlighet, agape-kjærligheten, omtales under her.